Tuesday, October 9, 2012

Hopeløst om Omskjæring


I min artikkel, "Etikken av Mannlig Omskjæring" , går jeg inn for aldersgrense på minimum 15 år. Jeg skal her se på noen argumenter mot et slikt lovforbud fremsatt av Kjetil Hope i bloggposten, "Hvorfor det er galt å forby omskjæring
. Hope mener at det prinsipielt sett er rett å forby omskjæring, men at vi må være pragmatiske, og innse at et forbud vil føre oss langt, men ikke helt i mål.


En Feilslutning:


Hope mener vi har to handlingsalternativ: 1) Forby omskjæring, eller 2) holdningskampanje. Dette er en feilslutning kalt falsk dilemma
. Vi kan nemlig kombinere forbud og holdningskampanje – og dette vil nok være den mest effektive strategien. Det finnes data som gir oss grunn til å tro at et håndhevet lovforbud vil bidra til å forhindre omskjæring av gutter. Man kan ta utgangspunkt i erfaringen fra kampen mot kjønnslemlestelse av jenter og utforme en handlingsplan.



En Krenkelse:

Hope hevder at ikke en eneste gutt kommer til å beholde forhuden ved aldersgrense, fordi foreldrene kommer til å ta sønnen med seg til et annet land og utføre ritualet der.

Påstanden er forhastet generalisering. Det tyder på at Hope har svelget propagandatrussler fra ekstremistene som hevdet å tale på vegne av alle sine trosfeller. Vil virkelig alle 
foreldre risikert fengselstraff for å få utført ritualet på sin sønn? Overhodet ikke! Vi vet at et betydelig antall jøder enten ikke ønsker å få sin sønn omskåret, og noen av dem også ønsker forbud. Og, vi vet at enkelte muslimer mener det samme.

Jeg lurer på om Hope mener at det heller ikke burde vært forbud mot kjønnslemlestelse av jenter.
Eller er han kun mot forbud når det gjelder omskjæring av gutter fordi praksisen har sterkere støtte i religiøse skrifter?


En Selvmotsigelse:

I begynnelsen av bloggposten skriver Hope at å ”kalle et ønske om forbud om omskjæring for antisemittisme er bare patetisk.” Men mot slutten hevder Hope at et forbud vil ”gjøre det svært mye vanskeligere å leve som jøde eller muslim i Norge”, at et forbud vil ”mistenkeliggjøre begge gruppene” og at vi ”trenger ikke mer muslim- eller jødehat."

Det er ikke antisemittisme å ønske forbud mot denne praksisen, akkurat som det ikke er islamofobi å være mot barneekteskap. Skulle vi unnlatt å innføre forbud mot at foreldre kan nekte barna livreddende blodoverføring fordi det vil kunne stille enkelte Jehovas Vitner i et dårlig lys? Nei, vi bør ikke vakle i vårt forsvar av barns beste kun grunnet enkeltpersoners irrasjonalitet, på den ene eller andre siden.

Og, hvor vanskelig blir det å leve som jøde eller muslim i Norge hvis aldersgrense innføres? Innen Islam mener de fleste lovskoler at omskjæring ikke er obligatorisk, og ikke nødvendig for å utføre ritualene. Muhammed var ikke omskåret, men født uten forhud. Og det finnes vers i Koranen som strider mot å tillate omskjæring av guttebarn.

Innen Jødedommen er det skrevet flere forsvar av aldersgrense ut ifra religionens prinsipper. Omskjæring er ikke nødvendig for jødisk identitet, siden du er jøde om du er født av en jødisk mor. De liberale trosretningene anser omskjæring som et individuelt valg, også for konvertitter. En betydelig andel jøder ønsker aldersgrense. Foreldre som ikke ønsker få sine sønner omskåret har et alternativ, en navneseremoni kalt ”bris shalom”.

Friday, October 5, 2012

Omskjæringsforsvarernes Absurde Argumenter


Claus Drecker har skrevet innlegget “Omskjæring av gutter er ingen lemlestelse”, hvor det er en del kritikk av min artikkel, “Etikken av Mannlig Omskjæring”. I min artikkel tar jeg for meg både argumenter for og imot omskjæring, både de medisinske, religiøse og etiske, hvorpå jeg konkluderer med det følgende:

De foreslåtte medisinske fordelene fremsatt som begrunnelse for omskjæring av guttebarn er enten irrelevante, kan unngås ved bedre metoder, eller hvis de forekommer, kan behandles enkelt…De negative konsekvenser inkluderer redusert seksuell tilfredsstillelse (også for seksuelle partnere), forsinket orgasme (og færre orgasmer for seksuelle partnere), og for lite penishud for en komfortabel ereksjon (man kan få smerter og/eller begynne blø)…Ikke-terapautisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hund, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapautisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år grunnet at inngrepet er irreversibelt og forbundet med en viss risiko.


Drecker Klageskrift

Claus mener at min artikkel ”inneholder til dels feilaktige og misvisende påstander”, at det er ”svært lite holdbar bevisførsel”, og at deler av den er ”gjennomsyret av uforstand.” Vi skal se om det er noe hold i denne kritikken.

I begynnelsen skriver Claus at jeg karakteriserte omskjæring som ”religiøst barbari”. Dette er feilaktig. Jeg anvender ikke termen ”barbari” noe sted. Jeg mener omskjæring av barn objektivt sett er grovt uetisk, men jeg tror ikke at foreldrene er uempatiske barbarer som ikke bryr seg om hva som er best for dem. Det er flere grunner til at foreldre får sine sønner omskåret, blant annet myter om medisinske fordeler, religiøse dogmer, kulturelle normer og sosialt press. Men min artikkel var ikke en psykologisk redegjørelse for foreldres motivasjon, men en filosofisk-vitenskapelig analyse av om hvorvidt omskjæring kan etisk forsvares.

Claus klager over at det ikke ble gitt noen opplysninger om hvem jeg er og hvilken utdanning jeg har. Det er ikke særlig relevant, da argumentene og datagrunnlaget bør tale for seg selv. Han burde heller konsentrere seg om å fremsette motargumenter, siden mine ikke blir automatisk diskreditert om jeg ikke er lege. Jeg vil likevel henvise til Norges nye Barneombud, Anne Lindboe, som har gått sterk ut mot omskjæring. Hun er utdannet barnelege, og hennes argumenter er mer eller mindre de samme som mine.

Like irrelevant er det om jeg kjenner noen som er omskåret. Claus kjenner vissnok mange, og dette ser ut til å forkludre hans evne til å fremsette rasjonelle argumenter her. For eksempel, skriver Claus at han er homofil og liker omskjærte peniser bedre enn intakte. Dette argumentet fra personlig estetikk er ikke relevant. Han hevder at fjerning av forhuden ikke reduserer følsomhet i penis, men at det reduserer for tidlig sædavgang. Det forundrer meg at han ikke ser koblingen her! Og mens det er korrekt at kvinner liker en durazell-kanin i senga, er det noe man kan trene opp. Uansett, er det irrelevant, siden vi debatterer omskjæring av gutter under den seksuelle lavalder. Nesten alle omskjæres før de er kjønnsmoden eller engang begynner å tenke på sex. Jeg lurer derfor på om Claus leste nøye min artikkel siden han ikke fikk med seg dette poenget. Claus ser heller ikke ut til å ha fått med seg at jeg ikke går inn for et totalforbud, men for en aldersgrense.

Claus hevder at ”det finnes en ganske god hygienisk begrunnelse for omskjæringen av gutter”, men gir ikke noe referanse eller argument for påstanden. Claus baserer seg på sin personlige erfaring når han anslår at ”ca. en fjerdedel av europeiske gutter har misdannede kjønnsorganer – for det meste forårsaket av for trang forhud.” Her gis det ingen referanse til epidemiologisk studie. Ei heller gis det noe grunnlag for påstanden om at omskjæring et ”godt botemiddel” for fimose, mens jeg hadde redegjort for hvorfor det ikke er noen medisinsk indikasjon. Claus mener jeg har noen ”tåpelige sammenligninger” i min artikkel, men kommer med en åpenbar selv når han sidestiller rituell omskjæring og dåp. Dette er hva vi nordlendinger kaller å bæsje på egen legg!

Jeg er meget forundret over hvorfor Claus er mot aldersgrense når han mener at omskjæring ”ideelt sett” skulle ”foretas når man selv ønsker det og er voksen nok til en slik avgjørelse”, og karakteriserer rituell omskjæring som «fysisk overgrep». Jeg kan ikke se at Claus har fremsatt noen empiriske argumenter, kun innvendinger basert på personlige preferanser eller rene påstander. Han har derfor ikke undergravet i noen grad min tese. Jeg skal derfor bevege meg videre til noen som har forsøkt å fremsette motargumenter i den offentlige debatten.


Andresens Fallitterklæring

Jeg har tidligere skrevet kritikk av to artikler skrevet av Minerva-redaktør, Nils A. Andresen. I ”Dårlige valg på barns vegne?” og ”Ombudet for dem som er som oss”, kritiserer Andresen daværende barneombud Reidar Hjermann, fordi sistnevnte ønsker aldersgrense på 15 år for omskjæring av guttebarn. (Andresen har dessverre ikke skrevet noen respons til meg, annet enn at kritikken var ”interessant”!)

I artiklene skriver Andresen at: ”De aller fleste som velger å la sine barn omskjære, gjør det fordi de mener det er til barnas beste.” Ja, og de aller fleste foreldre som fysisk avstraffer sine barn gjør det fordi de mener det er til barnets beste, fordi de tror at det er en effektiv oppdragelsesmetode. Videre skriver Andresen:

De vil typiske mene det bidrar til å forankre identitet og til religiøs mening; noen vil også mene det har visse medisinske fordeler man vektlegger. Det er ikke noe problem at Barneombudet privat ikke mener dette taler for omskjæring eller vil være til barnets beste. Problemet oppstår når evnen til å forstå andres legitime tanker om hva som er til deres barns beste, er så lav. Da er veien kort til å lovregulere oppdragelsen etter en snever forståelse av vår egen kulturelle praksis.

Legg merke til at Andresen argumenterer fra et foreldreperspektiv og de barnerettslige vurderinger er fraværende, noe jeg finner meget snodig siden debatten dreier seg om omskjæring av barn. Andresens argumenter er uansett absurde, da de vil kunne brukes til å forsvare indoktrinering av barn under hjemmeundervisning i nazisme. Nynazistiske foreldre vil nok mene det er til deres barns beste. I tillegg vil de kunne mene at det vil bidra til å forankre deres identitet og gi religiøs mening. Faktisk, de vil kunne føle det som en krenkelse for dem ikke å kunne oppdra sine barn i nazismen. Og, de vil jo helt klart se mer fordeler med å lære barna om nazisme enn å lære dem om noe annet livssyn eller ideologi. Jeg lurer derfor på om Andresen også er mot en offentlig, obligatorisk skolegang?

Mer støtte til mine argumenter og konklusjon kommer fra en meget relevant artikkel – som jeg dessverre ikke hadde fått lest før publikasjon – ”Informed Consent for Neonatal Circumcision: An Ethical and Legal Conundrum” av Svoboda, J. S., Van Howe, R. S. og Dwyer, J. G. (2000). Det er tre jurister som tar for seg problemstillingen om hvorvidt foreldres samtykke til omskjæring av sitt guttebarn bør være juridisk gyldig. De konkluderer med at: ”…fordi rutinemessig omskjæring forårsaker signifikant skade samtidig som det ikke gir noen betydelige medisinske fordeler, er foreldres samtykke til prosedyren ugyldig. Hvis omskjæring kan noensinne etisk og rettslig utføres, er det kun når gutten har nådd voksen alder og er i stand til selv å bestemme om han vil gjennomgå prosedyren” [min oversettelse]. Jeg henviser til Facebook-liker-siden, ”Stopp rituell omskjæring av norske barn” for flere gode referanser.

Andresen hevder at intaktivister ”insisterer på at barn ikke har religiøs identitet, eller avviser at omskjæring er viktig for den identiteten”. Så Andresen mener at småbarn har en religiøs identitet? På hvilken måte? Har de evne til å forstå det komplekse spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en allmektig Gud? Har de reflektert over spørsmålet om hvorvidt Jødedommen er sann eller om Koranen er perfekt? På hvilken måte har spedbarn en religiøs identitet annet enn at foreldrene er tilhengere av en eller annen livssyn og at enkelte gir denne merkelappen også til barna? Ville Andersen snakket om et humanistisk barn eller et nazistisk barn fordi deres foreldre er humanister eller nazister? Neppe. Det er usmakelig å gi barn slike merkelapper. Barn er selvstendige individer og ikke kun vedheng til sine foreldre. Barn har rett til trosfrihet og til en så åpen fremtid som mulig. De bør derfor få velge for seg selv hvilken trosvei de vil følge når de er gamle nok.

Når Andresen hevder at, ”Ropene om forbud i Norge kommer overhodet ikke fra dem som selv er blitt omskåret. Det er ikke de som hevder å være utsatt for overgrep”, så vet vi at han på tidspunktet han skrev disse ord ikke hadde fulgt nøye nok med i debatten. Søk litt på google og du vil finne mange sider med slike uttalelser fra omskjærte menn. Men mange vegrer seg for å stå frem, blant annet pga. skam (f. eks., å innrømme at man har et dårligere sexliv) og et moralsk dilemma (å rette anklage mot sine foreldre).

En annen innvending har ikke bare blitt fremmet av Andresen, men av en god del andre, nemlig at et forbud vil være antisemittisk og føre til at ”mange jøder igjen vil føle at de er uønsket i riket.” For det første, så kan vi ikke unngå å gjøre det moralsk riktige kun på grunnlag av krenkede følelser. Argument fra krenkelse er en feilslutning, så fremst det ikke gis god grunn for reaksjonen, siden en følelse kan være feilaktig på minst to måter, enten fordi det man tror er feilaktig eller fordi man evaluerer en situasjon feilaktig. Og få ser ut til å være bekymret for å krenke muslimers følelser ved vårt forbud mot omskjæring av jentebarn. For det andre, fremstiller Andresen det her som om alle jøder er positive til omskjæring, mens i realiteten er det mange jøder som er kritiske til praksisen og vil ha forbud. I tillegg, kan vi forsvare et forbud mot omskjæring på Jødedommens egne premisser. Og for de jødiske foreldrene som ikke vil få sin sønn omskåret, finnes det et alternativ, en seremoni kalt ”bris shalom.”


Aldersgrense Bør Innføres

Dessverre er det ingen tegn som tyder på at den rød-grønne regjeringen vil innføre aldersgrense for omskjæring, og det er uttalelser som tyder på at de vil gå frem med sitt forslag om medikalisering. Bortsett fra Barneombudets uttalelser, har det vært merkelig stille fra barnerettighetsorganisasjoner. For eksempel, har Redd Barna ikke gjort noen selvstendig utredning, men kun oppfordret regjeringen til å se nærmere på om omskjæring strider mot Barnekonvensjonen (referanse: høringsuttalelse og uttalelse på FB-siden). Jeg håper flere snart kommer på banen snart. Norge bør beskytte guttebarn mot dette overgrepet.