Thursday, June 7, 2012

Stabilitet i Barnehagen


Små barn har behov for forutsigbare omgivelser. Det må imidlertid ikke være for ensformig, da det vil føre til at barna får for lite utfordringer og læring fra dem. Men det må heller ikke være konstante forandringer, som vil føre til utrygghet, desorientering og rotløshet.

Dette understøttes av forskning på, blant annet, barnehjemsbarn og effektene av sykehusinnleggelse og skilsmisse, hvor skadeomfanget avhenger av, blant annet, i hvilken grad man bevarer kontinuitet for barna. Kjente rutiner skaper trygghet, og dermed mindre sannsynlighet for at barnet tar alvorlig skade. Derfor er stabilitet i barnehagene essensielt. Det bør være stabilitet i arbeidsstokken, i oppdragelsen og omgivelsene.

Ustabilitet i omsorgen kan skyldes at det er for hyppige yrkesfrafall. Stadige brudd i omsorgsrelasjoner vil kunne skade barna. Det er fare dersom barna opplever et for stort og stadig skiftende antall omsorgspersoner, spesielt for de som opplever kaos og konflikt i hjemmet. Det bør være mest mulig lengeværende og faste ansatte i barnehagene, og helst faste vikarer man henter inn ved behov.

Omsorgen som gis må være stabil og konsekvent. Forskning viser at, store forskjeller mellom omsorgspersoner i oppdragerstil kan bidra til mistilpassning hos barn. Det vil blant annet kunne skape full forvirring om hva som er tillat, påbudt og forbudt. Det samme gjelder hvis omsorgspersonen oppfører seg svært ulikt ovenfor barnet til ulike tider. Stabil og konsekvent atferd fra omsorgspersoner er essensielt for at barna skal ha en sunn utvikling.


Referanse:
Schaffer, H. R. (2000). På Barns Vegne: Psykologiske Spørsmål og Svar om Barns Oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Du er viktigere enn du tror!

Av Ayla Fjeld Skorpen 
(publisert med tillatelse)

Det å være frivillig er et pussig fenomen, og det er langt fra en selvfølge at andre forstår seg på konseptet. Frivillighet er for meg en måte å gi av meg selv på en tilsynelatende uselvisk måte, og at det igjen bidrar til å gi andre glede og mening er betalingen. Det er også en fantastisk samlende sosial arena for oss frivillige innad. Det er ikke feil å si at mange av mine beste minner fra Trondheims studentlivstilværelse er i kontekst med Redd Barna.

Frivilligheten innen denne fantastiske barnerettighetsorganisasjonen har også gitt meg kompetanse. Kompetanse jeg kan ta med meg videre i mitt arbeid i barnehage og i fremtidige jobber. En kompetanse som rommer forståelsen av barn i sårbare og vanskelige situasjoner, som i asylmottak, transittmottak og krisesenter. Det er også en fantastisk måte å lære om organisasjonsarbeid, lederskap og samarbeid.

Grunnen til at jeg oppsøkte Redd Barna og ønsket å bli del av det frivillige arbeidet deres var først og fremst at jeg ønsket å gjøre noe for andre. Gjennom mine år i organisasjonen har jeg erfart hvor lite som skal til for å lyse opp et lite barneansikt. På transittmottaket fikk jeg mange varme klemmer, smil og takk fra foreldre som ikke kunne få sagt nok hvor snille vi var som kom og ga av vår fritid. Jeg kjenner fortsatt på den følelsen av å gi andre glede om jeg selv er trist en dag, det hjelper alltids.

Vårt tilsynelatende enkle aktivitetstilbud har nok betydd mer enn hva vi selv kan begripe. For det er ikke alltid lett for oss å forstå at aktiviteter som en tur til Tyholttårnet eller fotball på et gjørmete jorde kan ha så stor betydning for barna og deres respektive voksne. Jeg håper alle frivillige tar til seg og tenker over hvor mye de betyr og har betydd for barn de har møtt.

Jeg våger å vise til at selv om vi kan sitte igjen med en følelse av at vi egentlig ikke følte vi gjorde så mye, ble mange barn”sett” og det kan ha vært avgjørende. For alle trenger vi anerkjennelse, også barn! Som frivillig har vi sjansen til å være den som ser det enkelte barnet, og vi kan gi barna det lille pusterommet de trenger i hverdagen. Vårt engasjement gir barn dette pusterommet og tillater de å være kun barn, barn som har rett på lek, fritid og omsorg. Du som frivillig, husk at ditt engasjement vil bety noe og blir husket av mange barn!

Tilslutt vil jeg vise til noe generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF skrev i Adressa:
”Din hverdag kan bli et barns redning. For barn i vanskelige situasjoner kan én omsorgsfull voksen som gir av seg selv og en tid, bety uendelig mye. Vi kan alle være Den ene.”

Saturday, June 2, 2012

Alarmtelefonen for Barn og Unge


Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Er du redd for tvangsgifte eller kjønnslemlestelse? Du kan ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du er bekymret for at noen har det sånn.

Alle barn og unge skal ha et nummer de kan ringe hvis det oppstår krise. Alle telefoner blir besvart av voksne som har erfaring i å hjelpe barn. Også voksne kan ringe, for eksempel, hvis de har mistanke om at barnet blir utsatt for vold eller overgrep. Det er barnevernvakten som svarer hvis man ringer 116 111 i deres åpningstid. Alle andre oppringninger kommer direkte til Alarmtelefonen i Kristiansand.

Alarmtelefonen vil vurdere om det er behov for umiddelbar hjelp. Hvis så, vil det bli tatt kontakt med lokalt politi og/eller legevakt. Man vil også vurdere om det bør sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Hvis så, vil barnevernstjenesten ta kontakt med innringer. Alarmtelefonen vil også kunne ta kontakt med andre hjelpetjenester eller gi råd om hvordan man kan få hjelp fra andre. Alle henvendelser blir registrert og skrevet ned, men man kan være anonym innringer.

Telefon: 116 111 (gratis!)
SMS: 41 71 61 11
E-post: alarm@116111.no
Telefon fra utlandet: 00 47 95 41 17 55