Tuesday, April 24, 2012

Omskjæring: Barneperspektiv vs. Foreldreperspektiv


- I Forsvar av Forbud mot Omskjæring av Guttebarn

Minerva-redaktør Nils Andresen har kritisert barneombud Reidar Hjermann fordi sistnevnte ønsker å sette aldersgrense på 15 år for omskjæring av guttebarn. Andersen har skrevet to artikler: ”Dårlige valg på barns vegne?” og ”Ombudet for dem som er som oss” Jeg har selv tidligere skrevet en lengre artikkel om etikken av omskjæring av guttebarn HER, og vil nå ta for meg argumentene til Andresen.


”De aller fleste som velger å la sine barn omskjære, gjør det fordi de mener det er til barnas beste.”

De aller fleste foreldre som fysisk avstraffer sine barn gjør det fordi de mener det er til barnets beste, fordi de tror at det er en effektiv oppdragelsesmetode. Men vi har funnet ut gjennom vitenskapelig forskning at fysisk avstraffelse har negative konsekvenser for barna, og vi har derfor innført et forbud. Likeledes har medisinsk forskning vist at omskjæring kan ha betydelige negative konsekvenser, og ingen positive konsekvenser man ikke kan få på en annen måte. Rutinemessig omskjæring er derfor ikke anbefalt av noen store medisinske organisasjoner i Vesten. Det er medisinetisk uforsvarlig å utføre et inngrep hvor det ikke foreligger medisinsk indikasjon - slik Råd for Legeetikk sier HER. Ergo, vil det i de aller fleste tilfeller være uforsvarlig å utføre omskjæring på barn, ikke minst fordi alle barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for fysisk eller psykisk vold (jf. art. 19.1), nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard (jf. art. 24.1), og intet barn skal utsettes for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling (jf. art. 19.1), og Norge er forpliktet til å implementere alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse (jf. art. 24.3; I: Barnekonvensjonen).


”De vil typiske mene det bidrar til å forankre identitet og til religiøs mening; noen vil også mene det har visse medisinske fordeler man vektlegger. Det er ikke noe problem at Barneombudet privat ikke mener dette taler for omskjæring eller vil være til barnets beste. Problemet oppstår når evnen til å forstå andres legitime tanker om hva som er til deres barns beste, er så lav. Da er veien kort til å lovregulere oppdragelsen etter en snever forståelse av vår egen kulturelle praksis.”

Andresen tar kun for seg et foreldreperspektiv og ikke et barneperspektiv – jeg finner det merkelig siden vi diskuterer omskjæring av barn og ikke omskjæring av foreldre!

Dette argumentet vil også kunne brukes til å forsvare indoktrinering av barn under hjemmeundervisning i nazisme. Nynazistiske foreldre vil nok mene det er til deres barns beste. I tillegg vil de kunne mene at det vil bidra til å forankre deres identitet og gi religiøs mening. Faktisk, de vil kunne føle det som en krenkelse for dem ikke å kunne oppdra sine barn i nazismen. Og, de vil jo helt klart se mer fordeler med å lære barna om nazisme enn å lære dem om noe annet livssyn eller ideologi. Jeg lurer derfor på om Andresen også er mot en offentlig skole eller obligatorisk skolegang? For hans argumenter mot forbud av omskjæring av guttebarn vil også kunne brukes til å argumentere mot obligatorisk skolegang hvor man kun lærer barn kunnskap.


”Det er altså slik at flere leger mener omskjæring nettopp mens barna er små, har enkelte positive helseeffekter, for eksempel knyttet til urinveisinfeksjoner og kjønnssykdommer.”

Konklusjonen fra de store medisinske organisasjonene er nemlig at omskjæring ikke kan medisinetisk forsvares som en prosedyre mot urinveisinfeksjoner, da det finnes andre behandlingsmetoder. Og argument om beskyttelseseffekt mot kjønnssykdommer er irrelevante, da vi snakker om etikken av å omskjære barn som er under den seksuelle lavalder.


”I dette tilfellet vil staten da si at hensynet til hudlappen på penis og kortvarig smerte er viktigere enn spørsmål om identitet, religion og foreldrenes forståelse av medisinske avveiinger.”

Kortvarig smerte? Omskjæring er en av de mest smertefulle prosedyrer man kan utføre på et guttebarn (les HER). Og smerten varer i én til 2 uker etter selve inngrepet. Jeg ville ikke kalle det ”kortvarig.”


Andresen er mot kvinnelig omskjæring, og omtaler det som ”et smertefullt og farlig inngrep som fratar kvinnen store deler av sitt seksualliv.”

Men ikke alle former for kvinnelig kjønnslemlestelse er farlige inngrep som fratar kvinnen store deler av sitt seksualliv. Den mildeste form for kvinnelig omskjæring er kalt ”prikking” – man prikker i forhuden til klitoris til det blør litt (én dråpe er nok). Ikke noe hud er fjernet, det er ikke noen større eller varig skade, og seksuell funksjon blir ikke forringet.

Siden mannlig omskjæring alltid er mer omfattende og skadelig enn de mildeste formene for kvinnelig omskjæring, burde ikke slik praksis også forbys? De som er mot alle former for kvinnelig omskjæring burde være for et forbud av ikke-terapautisk omskjæring av gutter.

Når det gjelder jentebarns menneskerettigheter, vil ikke noe kompromiss bli gjort i forhold til denne praksisen. Foreldrene kan forsøke argumentere at det er en religiøs plikt; at praksisen er viktig for jentas identitet; at de har rett til å bestemme hva som er best for jentebarnet; at praksisen er en eldgammel tradisjon; at utenforstående ikke kan dømme deres kultur, osv. – men vi har avfeid alle slike argumenter og ment de ikke er holdbare.

Det eneste man har ansett som relevant i vurdering om kvinnelig omskjæring bør forbys er: de empiriske fakta om hvilke konsekvenser omskjæring kan ha for jenters fysiske og psykiske helse, og om hvorvidt praksisens natur gjør at den krenker noen av barns menneskerettigheter. Så hvorfor gjør vi ikke dette når det gjelder guttene?


”Implikasjonen vil være at mange jøder igjen vil føle at de er uønsket i riket.”

Vi kan ikke unngå å gjøre noe moralsk riktig kun på grunnlag av at noen kan føle seg krenket. Å argumentere kun fra krenkelse er som regel alltid et dårlig argument. Og Andresen ser ikke ut til å være bekymret for å krenke muslimers følelser ved vårt forbud mot omskjæring av jentebarn. Dessuten, Andresen fremstiller det her som om alle jøder er positive til omskjæring, mens i realiteten er det mange jøder som er kritiske til praksisen og vil ha forbud. I tillegg, kan vi forsvare et forbud mot omskjæring på Jødedommens egne premisser. Og for de jødiske foreldre som ikke vil få sin sønn omskåret, finnes det et alternativ, en seremoni kalt ”bris shalom.”


”Ropene om forbud i Norge kommer overhodet ikke fra dem som selv er blitt omskåret. Det er ikke de som hevder å være utsatt for overgrep.”


Hvor får du dette fra Andresen? Jeg har både lest og hørt flere uttalelser fra omskjærte menn som mener de ble utsatt for et overgrep og som vil ha forbud mot praksisen, og det er ikke vanskelig å finne slike selvrapporter på nettet, bare se på noen av kommentarene HER. En av grunnene til at menn ikke står frem er fordi det er forbundet med skam (for eks, å innrømme at man har et dårligere seksualliv) og et moralsk dilemma (å rette anklage mot sine foreldre). I USA, hvor svært mange guttebarn blir omskjært, er myter om at omskjæring har mange positive effekter vidspredte. Det er derfor interessant at de store medisinske organisasjoner i USA ikke anbefaler rutinemessig omskjæring. Den økte kunnskapen om omskjæringens konsekvenser har ført til at færre og færre amerikanske foreldre velger å få sitt guttebarn omskjært.


”De insisterer på at barn ikke har religiøs identitet, eller avviser at omskjæring er viktig for den identiteten.”

Så Andresen mener at spedbarn har en religiøs identitet? På hvilken måte? Har de evne til å forstå det komplekse spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en allmektig Gud? Har de reflektert over spørsmålet om hvorvidt Jødedommen er sann eller om Koranen er perfekt? På hvilken måte har spedbarn en religiøs identitet annet enn at foreldrene er tilhengere av en eller annen livssyn og at enkelte gir denne merkelappen også til barna?

Barn er selvstendige individer og ikke kun vedheng til sine foreldre. Barn har rett til trosfrihet og til en så åpen fremtid som mulig. Ville Andersen snakket om et humanistisk barn eller et nazistisk barn fordi deres foreldre er humanister eller nazister? Jeg mener det er usmakelig å gi barn slike merkelapper. Det finnes ingen humanistiske barn, ingen nazistiske barn, ingen liberale barn, ingen kristne barn, ingen buddhistiske barn – det finnes kun barn av jødiske foreldre og barn av muslimske foreldre, osv.


"De tror lett på medisinske argumenter mot omskjæring, og avfeier argumentene for, kanskje med hentydninger til at det kan være jødiske leger som fremmer dem."
Dette er et tåpelig argument av Andresen, med mindre han kan henvise til konkrete tilfeller av intaktivister som gjør dette. Jeg forholder meg til hva store medisinske organisasjoner og etiske råd har konkludert med. For eksempel, Royal Dutch Medical Association ønsker å få bukt med praksisen.


”Sverige, derimot, har gått inn for en regulering, som ikke kan kalles et forbud, hvor tankegangen har vært nettopp at de ikke vil forby inngrepet, men ønsker å regulere aspekter ved det.”

Slik medikalisering vil alene ikke redusere praksisen, men kun gi kjønnslemlestelsen et profesjonelt stempel og statlig godkjenning. Selv om enkelte foreldre vil bryte et forbud, vil skadeomfanget av medikalisering forventes å være større.

Det samme argumentet om medikalisering ble fremmet mot forbud av kjønnslemlestelse av jentebarn. Men i stedet for medikalisering, har norske myndigheter etablert straffelover, laget handlingsplaner, kjørt informasjonskampanjer, etc. for å motarbeide praksisen. Det samme kan og burde gjøres når det gjelder kjønnslemlestelse av gutter.


”Som nevnt tidligere finnes enkelte helsemessige fordeler knyttet til omskjæring. Det finnes absolutt også leger som mener omskjæring har enkelte negative helseeffekter; men svært få vil mene at disse er av en alvorlighetsgrad som gjør det rimelig å legge den under Artikkel 24, punkt 3 i Barnekonvensjonen.”

De foreslåtte medisinske fordelene fremsatt som begrunnelse for omskjæring av guttebarn er enten irrelevante, kan unngås ved bedre metoder, eller hvis de forekommer, kan behandles enkelt. Ulempene inkluderer blant annet at man svekker seksuell nytelse og kan få en rekke seksuelle problemer.

Ved omskjæring fjerner man opp mot 50 % av all penishud. Forhuden har en høy konsentrasjon av erogene reseptorer og nerveendinger som er svært følsomme. Ved omskjæring fjernes fem av de mest sensitive områdene på penis.

Forhuden har flere funksjoner: den beskytter penishodet mot friksjon, skader og infeksjon; bevarer penishodets sensitivitet ved å holde det fuktig og mykt, samt ved å hindre at det hele tiden gnir mot undertøyet. Når man har sex, sørger penishodet for lubrikasjon, ved å lagre, utskille og distribuere smegma og pre-ejakulatorisk veske. Den minimerer friksjon når penis går inn og ut av vagina. Og den øker seksuell nytelse ved å gli opp og ned skaftet, samt ved å stimulere penishodet ved vekselvis å dekke og eksponere det.

Menn omskjært som voksen rapporterer ofte et betydelig tap av sensitivitet, noe som svekker seksuell tilfredsstillelse. Flere tusen amerikanske menn forsøker ikke-kirurgiske metoder for å restaurere forhuden, og enkelte betaler for kirurgisk rekonstruksjon. Ingen av disse metodene vil gi dem tilbake alle funksjonene til forhuden, men det rapporteres om økt seksuell tilfredsstillelse både av mannen og hans seksuelle partner.

Menn som har hatt seksuell erfaring med både intakt og omskåret penis, foretrekker som regel alltid den intakte penis. I en studie sa 85 % av kvinner som har hatt seksuell erfaring med både omskjærte og intakte peniser at de foretrakk en intakt penis. Kvinnene rapporterte også at vaginal sex med omskjært penis førte til mer ubehag og færre orgasmer, enn når de hadde sex med en intakt penis.

Konsekvensen av omskjæring kan bli redusert seksuell tilfredsstillelse (også for seksuelle partnere), forsinket orgasme (og færre orgasmer for seksuelle partnere), og for lite penishud for en komfortabel ereksjon (man kan få smerter og/eller begynne blø). Hvor mange menn tror du ville anse dette som alvorlig nok konsekvenser til å kalle omskjæring uten medisinsk indikasjon for en skadelig praksis?

Ikke-terapautisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hund, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapautisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år grunnet at inngrepet er irreversibelt og forbundet med en viss risiko.

Saturday, April 21, 2012

Sympathetic Joy


Some people feel inadequate when they see or hear about other people's good qualities and good accomplishments. Envy and comparison make people feel dark when others shine: “that woman is so gorgeous; I'm so ugly” and “he's so intelligent; I'm so stupid”.

Such thoughts – especially if framed as absolutes – can make people feel worthless. If you ruminate about what you judge as your weaknesses, and forget/invalidate your strengths, then you will only lower your own self-esteem.

If you are preoccupied with self-criticism or to diminish the success of another (e.g. “she's a bitch, she just got lucky and doesn't deserve it”), then you'll probably miss the opportunity to learn and celebrate. You will diminish your own motivation and capacity to shine on your own. And all of this will harm your personal happiness.

In contrast, when we are delighted by the good qualities and accomplishments of others, we feel sympathetic joy. If I am concerned for your happiness, then I will want you to have gifts and talents that make you succeed in life.

If you take pleasure in other people's qualities and accomplishments, you will increase your own happiness. You will be able to genuinely compliment them on their qualities and accomplishments, and they will feel grateful towards you and pay back the compliment later. And, we should recognize and show gratitude towards the virtues of others, because they make this world a little brighter.

This requires that we are aware of other people's qualities and accomplishments to fully appreciate and acknowledge them, or else well just take them for granted. Just as we want our own qualities and accomplishments to be acknowledged and appreciated, we should acknowledge and appreciate those of other people.


Literature:
Neff, K. (2011). Self-Compassion.