Sunday, March 25, 2012

Regjeringen Krenker Asylbarns Rettigheter


Det var godt vær, og mange barn lekte ute – fulle av energi og glede. Jeg la merke til en jente som sitter inne ved et vindu, med hodet i sine to små hender. Hun er 6 år. Ansiktet er uttrykksløs. Familien har fått endelig avslag. Jenta har bodd i Norge i 4 år. De siste ukene har foreldrene vært svært deprimerte. Jeg gikk inn og spurte jenta om hun hadde lyst til å være med ut og leke. ”Ja, men jeg kan ikke det. Jeg må passe på mamma og pappa. Politiet kan komme når som helst. Hvorfor liker ikke Norge meg?”(1)

Regjeringen vil sende ut lengeværende asylbarn – også de som er født og oppvokst her (2) Ifølge Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) er det over 400 barn med endelig avslag som har bodd mer enn 3 år på mottak (3). Rundt én tredjedel av barna er født i Norge. Mange snakker norsk, går i barnehage eller på skole, og kjenner kun til vårt land. Disse barna vil kunne bli utsendt til land hvor krig herjer og menneskerettighetssituasjonen er forferdelig.

Jeg mener at utsendelse av lengeværende asylbarn vil kunne krenke deres grunnleggende rettigheter. Derfor bør ikke noe lengeværende asylbarn utsendes før det har fått en rettferdig vurdering av sin søknad om opphold.

FNs konvensjon om barns rettigheter pålegger staten alltid å legge til grunn prinsippet om barnets beste (jf. artikkel 3.1). Det betyr at barnets beste som hovedregel skal være overordnet andre hensyn; det skal svært tunge grunner til å fravike det (4). Utlendingsloven fastslår at barn som har oppholdt seg mer enn tre år i Norge vil kunne få en fornyet vurdering av sin sak.

Norge er blitt kritisert av FNs barnekomité for at barn som har tilbrakt mange år i Norge kan bli utsendt til tross for deres sterke tilknytning til riket. Komiteen har, blant annet, anbefalt Norge ikke å sende barn tilbake til utrygge steder. Norge er forpliktet til å følge disse anbefalingene (5)

Jeg mener det må iverksettes en grundig og individuell vurdering av hver enkelt sak på nytt. Barna må få sin sak vurdert uavhengig av foreldrenes situasjon og valg. Barna må bli hørt og det må legges vekt på hvilken tilknytning barnet har til Norge. Og, det må vurderes hva som er det beste for det enkelte barnet. Alle barn i Norge skal alltid kunne stole på at staten tar vare på deres rettigheter.

Alle asylbarn med endelig avslag som har bodd i Norge mer enn 5 år bør automatisk få oppholdstillatelse grunnet ”særlig tilknytning til riket” (jf. Utlendingsloven § 38). Frykt for en såkalt ”asylflom” – hvis lengeværende asylbarn får opphold – er irrasjonell, siden erfaringer fra både Norge og andre europeiske land tisier at det er en veldig svak sammenheng mellom regulariseringsordninger og asylankomster (6)

Utsendelse av lengeværende asylbarn uten at de har fått en rettferdig vurdering av deres søknad om opphold, er brudd på deres grunnleggende rettigheter. Det vil være et statlig overgrep mot barna!


Referanse:
1. Tilpasset fra en Facebook-status.
2. Tv2.no (2012, 24. mars). Faremo står klar til å kaste ut Sultan og Asijat.
3. NOAS (2012, mars). Fakta om de lengeværende barna.
4. Stang, E. G. (2012, 19. mars). Asylbarna og den vanskelige jussen.
5. Raanes, J. O. (2012, 26. mars). Hvert Enkelt Barn.
6. Martinsen, Jon Ole (2012, 20. mars). Stoltenbergs Asylfrykt.

Tuesday, March 20, 2012

Naturalistic Humanism


Humanism is love of humankind.
Humanism strives to make a better world.
It desires for the human species wellbeing and liberty.
The humanist goal is for every child and every adult to be happy.

Humanism cares about the pursuit of happiness.
It wants to know what affects the welfare of human beings.
It is the enemy of everything that harms people,
so it strives to do away with vices and ignorance.

It means the abolition of tyranny and slavery.
It means the elimination of poverty and disease.
It means the spread and protection of Universal Human Rights.

Humanism says to every individual:
Illuminate your path with the sunlight of friendship and love.
If you want to be happy yourself, then make others happy.
Embody the virtues of the hero and never the vices of the villain.

Humanism regards wisdom and compassion as the saviors of mankind.

Sunday, March 18, 2012

Utsendelse av Etiopiske Foreldre


Flere barn kan bli adskilt fra en forelder på ubestemt tid. Når som helst kan politiet komme og ta far eller mor ifra dem. Det medfører at familier splittes og primære omsorgsgivere rykkes ut av barnas liv.

Norge har inngått en returavtale med det diktatoriske regimet i Etiopia. Regjeringen gav etiopiere med avslag på asylsøknaden en frist til 15. mars til å returnere frivillig. Nå er fristen ute og de uten oppholdstillatelse kan tvangsreturneres (1). Dette kan få hjerteskjærende konsekvenser for mange familier.

Barna er enten norske borgere eller de har permanent oppholdstillatelse eller annen tillatelse. Mange har flyktningestatus som etterhvert vil gi norsk statsborgerskap (2). Den ene forelderen fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag, mens den andre forelderen har utvisningsvedtak (3).

I avslag i disse sakene er det ikke uvanlig at følgende begrunnelse gis fra utlendingsforvaltningen: ”Det forutsettes at herboende (navn på forelder) vil ivareta barnets omsorgsbehov og det vises til at barnet og klager kan opprettholde kontakt via telefon, skype og med feriebesøk i naboland…” (2). Men Skype kan ikke erstatte den omsorg barna får gjennom å leve i nær kontakt med sin forelder. Barna kan ikke klemme sin mor eller far over telefon.

Flere av mødrene og fedrene risikerer å få innreiseforbud i 2 eller 5 år grunnet sitt ulovlige opphold i Norge (2). Enkelte har begått hva regjeringen anser som en forbrytelse: å arbeide og betale skatt, i god tro fordi man hadde fått tilstendt skattekort (3). Svært mange av disse foreldrene har hatt en forsørgerrolle ovenfor sin familie. Det vil derfor være flere tilfeller hvor den herboende part ikke oppfyller underholdskravet, som er ett av vilkårene for familiegjenforening. I slike tilfeller vil atskillelsen fra barna ved tvangsretur bli varig (2).

En forelder blir adskilt fra sin partner, som de er vant til å ha ved sin side, og støtte i oppdragelsen av barna. Nå må de kanskje ta vare på barna alene. De er livredde for hva som kan skje med partneren i Etiopia. Det er en frykt som barna merker. Hvordan skal de forklare for barna at deres far eller mor kan når som helst bli hentet av politiet og sent ut av landet til et diktatorisk regime, hvor de risikerer undertrykking, forfølgelse, fengsel, tortur og/eller bli drept? (4)

Jeg mener at asylpolitikken her er i strid med flere av Barnekonvensjonens artikler (5), deriblant:

- 3.1: ”Ved alle handlinger som berører barn… skal barnets beste være et grunnleggende hensyn."

- 9.1 som pålegger myndighetene å ”sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste."

- 10.1 som sier at ”søknader fra et barn eller dets foreldre om å reise inn i eller ut av en parts territorium med henblikk på familiegjenforening” skal behandles ”på en positiv, human og rask måte. Partene skal dessuten sikre at fremleggelse av en slik søknad ikke vil få negative følger for søkerne og for medlemmene av deres familie.”

Det haster med å finne politiske løsninger for å forhindre at barna blir ofre for regjerningens behov for å vise at de har en knalltøff asylpolitikk. Jeg oppfordrer regjeringen til å tenke på barnas beste og tillate søknader om familiegjenforening fra Norge, samt at disse sakene stilles i bero til søknadene er behandlet. Dagens politikk vil kun medføre mye unødig lidelse for barna.


Referanse:
1. Redd Barna (2012, 14. mars). Barn kan miste foreldre.
2. NOAS & Redd Barna (2012, 13. mars). Returavtalen med Etiopia – barn som mister foreldre.
3. Aftenposten (2012, 15. mars). Fratas far eller mor i fem år.
4. Sense and Goodness (2012, 18. mars). Rettigheter i Etiopia.
5. FNs Barnekonvensjon

Rettigheter i Etiopia


Etiopia er et av de verste diktatur i verden. Statsminister Melas Zenawi kan sammenlignes med Libyas Gadaffi, Syrias Assad og Egypts Mubarak. Den nåværende regjering vant valget i 2010 ved trakassering og fengslinger av opposisjonelle, samt ved restriksjoner på politisk aktivitet og presse (1).

Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer stadig om alvorlige brudd på menneskerettighetene og den politiske situasjonen har forverret seg det siste året (2). Regimet bruker store ressurser på å overvåke befolkningen, samt politiske opposisjonelle som har flyktet til utlandet. De som anses av regimet som motstandere blir undertrykket, trakassert og forfulgt, samt fengslet og torturert. Regimet har nærmest full kontroll over politisk virksomhet (3).

En ny antiterrorismelov ble godkjent av Zenawi og regjeringen i juni 2010 (2). Loven kan brukes til å fengsle politiske opposisjonelle og sivile aktivister, som stemples som ”terrorister” (3). Mistenkte kan holdes i varetekt i opptil 4 måneder uten siktelse (4).

Det er ingen uavhengige, regimekritiske medier i landet og Etiopia har de siste årene vært det afrikanske landet flest journalister har flyktet fra (5). Det fiendtlige klimaet har ført til stor grad av selvsensur blant journalister (6).

Zenawi kjøper seg spioner og tilhengere så det er ikke lett å vite hvem man kan stole på (7). Befolkningen i Etiopia er livredde for å kritisere regjeringen i frykt for represalier. Nesten alle vet om noen som er blitt bortført til ukjent sted, fengslet, torturert – ofte uten siktelse eller dom (2).

Regimet har frosset bankkontoene til flere menneskerettighetsorganisasjoner og dermed tvunget dem til å redusere sin aktivitet (3). De kaster ut eller arresterer menneskerettighetsaktivister hvis de, for eksempel, intervjuer etiopiere. De som fortsatt jobber der risikerer livene sine (7).

Etiopia er blant de statene i verden som ligger lavest på indekser for forventet levealder, utdanning og levestandard (5). På FNs Human Development Index ligger Etiopia på 174. plass (av 187), etter blant andre Afghanistan (172 plass), Syria (119 plass) og Libya (64 plass). Forventet levealder ved fødsel er ca 60 år, og ca 40% er ekstremt fattige (8).


Referanser:
1. http://www.amnesty.org/en/region/ethiopia/report-2011#page
2. http://www.flyktingbloggen.org/2011/06/i-etiopia-forverres-den-politiske-situasjonen-mens-det-i-norge-arbeides-med-utleveringsavtalen/
3. http://www.noas.no/?p=news&id=3359
4. http://www.hrw.org/news/2011/09/16/ethiopia-crackdown-dissent-intensifies
5. http://www.norskpen.no/ArticleDetails/tabid/64/ArticleID/656/om-returavtalen-med-Etiopia.aspx
6. http://en.rsf.org/report-ethiopia,16.html
7. http://www.flyktingbloggen.org/2011/10/debatt-returavtalen-et-politisk-spill-med-ureturnerbare-etiopere-som-ofre/
8. http://hdrstats.undp.org/en/countries/profiles/ETH.html