Tuesday, September 27, 2011

Omskjæring av Gutter: Etikk og Rettigheter

Omskjæring er et fysisk inngrep hvor man fjerner forhuden til penis. Ca. 25 % av verdens menn er omskåret. Begrunnelsene gitt for omskjæring kan være religiøse og/eller medisinske. Enkelte foreldre fikk sin sønn omskåret fordi de ville at han skulle ”se ut som” faren, eller fordi ”alle andre gjør det.”

Jødedommen og Islam har lang tradisjon med rituell omskjæring, hvor man begrunner inngrepet særlig med henvisning til religiøse skrifter. I tillegg, vil man ofte omskjære sønnen fordi man tror det har medisinsk nytteverdi. Tidligere har det blitt hevdet at omskjæring kunne beskytte mot eller være en behandling for, blant annet, leddgikt, epilepsi, hodepine, alkoholisme, eksem, og masturbasjon. En annen begrunnelse har vært at man skulle svekke mannens seksuelle begjær.

Det har blitt anslått at ca. 2000 guttebarn ble omskåret i Norge i 2011. I 2010 ble 132 omskåret ved offentlige sykehus, mens resten av inngrepene ble utført ved private klinikker eller av tradisjonelle praktikanter. Flere eksperter innen medisin, sexologi, etikk og barns rettigheter har fremmet forslag om forbud mot omskjæring av guttebarn, hvor foreslått aldersgrense varierer fra 15 til 18 år.



Problemstilling

Er omskjæring av guttebarn medisin-etisk forsvarlig? Hvis ikke, kan praksisen likevel forsvares på religiøst/kulturelt grunnlag, eller bør praksisen forbys?



Medisinetikk og Bevisbyrde

Et kirurgisk inngrep har kun medisinsk indikasjon hvis fordelene veier tyngre enn ulempene, og det ikke finnes en alternativ prosedyre som er mer fordelaktig. Barn skal kun utsettes for medisinsk behandling hvis sykdom eller abnormalitet er indikert, eller hvis det kan overbevisende demonstreres at en medisinsk intervensjon er i barnets beste interesse. Siden frisk hud ikke bør fjernes fra et barn, med mindre det er medisinsk indikasjon, ligger bevisbyrden på de som forsvarer omskjæring av guttebarn. På de punkt hvor data/fagfolk strides, skal tvilen veie mot inngrepet.



Fordeler med Omskjæring

Hygiene: Det hevdes ofte at en omskåret penis er lettere å holde ren. Det er ikke noe bevis for at omskjæring fører til optimal penis-hygiene. Omskårede menn må regelmessig vaske penis, hele livet, bl.a. for å unngå infeksjoner. Dessuten, tar det ikke lang tid eller stor kraftanstrengelse å trekke tilbake forhuden for å rengjøre under, og de fleste smågutter har ikke noe problem med å ta vare på sin egen penis.

Hos små barn er forhuden lukket rundt hodet til penis, og kan ikke trekkes tilbake. Man skal ikke forsøke trekke tilbake forhuden med makt, fordi det kan lett oppstå rifter, være smertefullt og kan føre til infeksjoner. Man trenger derfor bare å rengjøre utsiden av penis; det kreves ingen spesiell behandling. Når en gutt kan trekke tilbake forhuden, er en enkel rensing alt som trengs. Man skal ikke vaske hodet med såpe, kun med vann. Vigorøs vasking med sterk såpe kan skade naturlige substanser som gir beskyttelse mot infeksjon.


Fimose: Omskjæring vil forhindre fimose, en tilstand som kan føre til infeksjoner, nedsatt seksuell nytelse og smertefull ereksjon. Men kan ha for trang forhud hele livet uten plager, og om det skulle oppstå problemer, kan det enkelt behandles, deriblant med steroidkrem eller operasjon der det foretas et snitt. Sjelden er fjerning av forhuden nødvendig.


Balanitt: Omskjæring vil forhindre at man får infeksjon under forhuden, som skaper smerte. Men dette er en ufarlig sykdom og tilstanden er forbigående, selv om den har en tendens til å komme tilbake. Balanitt er, blant annet, forårsaket av dårlig underlivshygiene. Sykdommen vil som regel behandles tilfredsstillende med medisiner, men hvis det ikke hjelper kan en liten operasjon være nødvendig.


Urinveisinfeksjon (UVI): Noen studier viser at omskjæring kan gi en liten beskyttelse mot UVI, mens andre studier viser enten ingen beskyttelse eller økt risiko, spesielt hvis inngrepet utføres av ukvalifiserte personer. UVI hos småbarn kan, bl.a., forårsakes av at forhuden trekkes tilbake for tidlig eller anormalitet i urinveien. Brystamming gir noe beskyttelse mot UVI de første 6 månedene av livet. UVI er vanligvis ufarlig, og kan enkelt behandles.


Peniskreft: Forekommer i mindre enn 1 av 100,000 menn i USA i løpet av deres livstid, hvorav de fleste vil være over 60 år når de får diagnosen (ca 7 % yngre enn 30 år). I 2014 ble ca. 1,640 nye tilfeller diagnostisert, og ca. 320 døde av sykdommen.

Flere studier har funnet at peniskreft nesten aldri forekommer hos menn som ble omskåret som spedbarn, og at desto lengre man utsetter omskjæring, desto mindre blir beskyttelseseffekten. Rutinemessig omskjæring av spedbarn vil derfor redde livet til nesten alle fra peniskreft, og redde flere liv enn hvis man satte en aldersgrense til 15 år eller høyere. Det skal nevnes at disse studiene har fått betydelig negativ kritikk, og hvor stor beskyttelseseffekt omskjæring har i forhold til peniskreft er kontroversielt.

Men la oss for argumentasjonens skyld anta at omskjæring reduserer nesten all risiko. Det er anslått at nesten 3,000 omskjæringer må til for å forhindre kun 1 tilfelle av peniskreft - som blir ca. 4,9 millioner inngrep for å forebygge 1640 tilfeller pr år. Det er estimert at ca 1 av 20,000 guttebarn dør som følge av omskjæring i USA pr år. Da vil ca. 246 dø som følge av av de 4.8 millioner inngrepene. Altså, risikoen for dødsfall av omskjæring, er nesten like stor som, risikoen for dødsfall av peniskreft.

Når det i tillegg veier inn at peniskreft er knyttet til risikofaktorer som f.eks. røyking, HVP, og flere seksualpartnere, blir omskjæring, i beste fall, et veldig svakt argument. Det er større risiko for at kvinner dør som følge av kreft i kjønnsleppene, men fjerning av friske kjønnslepper anses ikke som et godt eller vektig argument for omskjæring av jentebarn.


Utholdenhet: Ett argument fremmet i forsvar av omskjæring, er at menn ”holder ut” lengre når de har sex, på grunn av at penis er mindre sensitiv. Dette argumentet motstrider den ofte gjentatte påstanden at omskjæring ikke reduserer sensitiviteten til penis. Argumentet er irrelevant, siden vi her vurderer etikken av omskjæring av barn som ikke er seksuelt aktive.


Seksuelt overførbare sykdommer: Det har blitt hevdet at omskjæring gir noe beskyttelse mot, blant annet, syfilis, herpes og HIV. Men antatt beskyttelseseffekt mot seksuelt overførbare sykdommer er uansett irrelevant før gutter når den alder hvor de har sin seksuelle debut.

Det må imidlertid påpekes at påstanden om 60% beskyttelseseffekt mot HIV er feilaktig: I de tre Afrikanske studiene det ofte henvises til ble det påvist 49% relativ reduksjon (altså, prosentvis færre HIV-infeksjoner i intervensjons-gruppen sammenlignet med kontrollgruppen); noe som utgjorde ca. 1.3 % absolutt reduksjon (altså, når vi tar med alle deltakerne i begge gruppene). WHOs anbefaling om omskjæring som tiltak i kampen mot HIV omfatter kun voksne menn, som har gitt sitt eget frie samtykke, i afrikanske land med høyt forekomst av HIV-infeksjoner - altså, ikke barn uten samtykkekompetanse, i Norge, hvor forekomsten av HIV er lav. WHOs anbefaling er derfor irrelevant.

Over 16 observasjonstudier har ikke funnet at omskjæring gir noen betydelig beskyttelseseffekt. USA har høy rate av omskjæring og høy rate av seksuelt overførbare sykdommer; for de nordiske landene er statistikken motsatt. Også omskårede menn bør bruke kondom og få seksualundervisning.



Ulemper med Omskjæring

Seksuell nytelse: Ved omskjæring fjerner man opp mot 50 % av all penishud, og penis blir mindre i både omkrets og lengde (i snitt 8 millimeter). Forhuden har en høy konsentrasjon av erogene reseptorer og nerveendinger som er svært følsomme. Ved omskjæring fjernes fem av de mest sensitive områdene på penis.

Forhuden har flere funksjoner: den beskytter penishodet mot friksjon, skader og infeksjon; bevarer penishodets sensitivitet ved å holde det fuktig og mykt, samt ved å hindre at det hele tiden gnir mot undertøyet. Når man har sex, sørger penishodet for lubrikasjon, ved å lagre, utskille og distribuere smegma og pre-ejakulatorisk veske. Den minimerer friksjon når penis går inn og ut av vagina. Og den øker seksuell nytelse ved å gli opp og ned skaftet, samt ved å stimulere penishodet ved vekselvis å dekke og eksponere det.

Menn omskjært som voksen rapporterer ofte et betydelig tap av sensitivitet, noe som svekker seksuell tilfredsstillelse. Flere tusen amerikanske menn forsøker ikke-kirurgiske metoder for å restaurere forhuden, og enkelte betaler for kirurgisk rekonstruksjon. Ingen av disse metodene vil gi dem tilbake alle funksjonene til forhuden, men det rapporteres om økt seksuell tilfredsstillelse både av mannen og hans seksuelle partner.

Menn som har hatt seksuell erfaring med både intakt og omskåret penis, foretrekker som regel alltid den intakte penis. I en studie sa 85 % av kvinner som har hatt seksuell erfaring med både omskjærte og intakte peniser at de foretrakk en intakt penis. Kvinnene rapporterte også at vaginal sex med omskjært penis førte til mer ubehag og færre orgasmer, enn når de hadde sex med en intakt penis.

Konsekvensen av omskjæring kan bli redusert seksuell tilfredsstillelse (også for seksuelle partnere), forsinket orgasme (og færre orgasmer for seksuelle partnere), og for lite penishud for en komfortabel ereksjon (man kan få smerter og/eller begynne blø). I tillegg er det påvist økt sannsynlighet for ereksjonsdysfunksjon, og omskårede menn bruker i større grad Viagra.


Respons til Inngrepet: Nyfødte barn oppfatter smerte mer intenst enn eldre barn og voksne. De kan tilføres alvorlige traumer ved smerte. Omskjæring er ekstremt smertefullt. Når omskjæring har blitt sammenlignet med andre neonatale medisinske prosedyrer, har man funnet at det er den mest smertefulle, og prosedyren varer fra 5 til 45 minutt. Selv den beste smertestillende prosedyre eliminerer ikke all smerte, og effekten av smertestillende avtar før den postoperative smerten avtar helt. Operasjonssåret på penis vil være smertefullt i én til to uker etter inngrepet.

Enkelte barn gråter så kraftig at de ikke klarer puste, og blir blå i ansiktet på grunn av oksygenmangel. Uten smertelindring vil mange barn gå i sjokk eller besvime, og inngrepet vil være traumatisk. Etter inngrepet vil mange spedbarn endre søvnmønster, bli mer irritable og vanskeligere å trøste. Kvaliteten av barn-mor interaksjon svekkes i de påfølgende dagene. Enkelte psykologer har hevdet at omskjæring kan ha langvarig traumatisk effekt, ved endring i atferd og smerterespons i flere måneder etter inngrepet.


Komplikasjoner: Raten av operative komplikasjoner på sykehus er anslått til å ligge mellom 0.2 til 0.6 % i USA, hvor mesteparten er mindre alvorlige. Men dette gjelder kun komplikasjoner oppdaget før utskrivning fra sykehus. Raten av komplikasjoner senere er ukjent, men antatt å være betydelig. En dansk studie anslår 5% komplikasjoner. Oslo Universitetssykehus alene behandler 10 komplikasjoner hvert år.

En komplikasjon som kan oppstå er blødning, men det er sjelden man trenger blodoverføring, og i det har blitt hevdet at i de fleste tilfeller hvor dette medfører død, har barnet hatt blødersykdom. Faktisk, en jødisk lov sier at hvis to sønner av den samme mor blør til døde som følge av omskjæring, er alle fremtidige sønner av moren fritatt fra ritualet.

Det kan oppstå infeksjoner, hvorav de fleste er milde og kan enkelt behandles, men en sjelden gang kan de føre til, blant annet, koldbrann, hjernehinnebetennelse, og blodforgiftning. Av og til blir for mye eller for lite forhud fjernet slik at man må inn til ny operasjon. En sjelden gang forsvinner penis ”innover” og må ”hentes ut”. En annen sjelden komplikasjon er når penishodet amputeres på grunn av feiltak i prosedyren. Det er også dokumenterte tilfeller av at hele penis går tapt, og gutten har blitt kirurgisk operert til å bli jente. Forekomsten av alvorlige komplikasjoner er høyere hvis inngrepet ikke utføres av kvalifisert personell.


Død: Omskjæring kan indirekte forårsake død ved blodtap, reaksjon på smertestillende, infarkt, infeksjon, blokkering av urinveien, osv. En studie estimerte at ca 1 av 10,000 barn dør av omskjæring i USA hvert år. Raten av dødsfall er høyere hvis inngrepet ikke utføres av kvalifisert personell.


Medisinsk Indikasjon

Store nasjonale medisinske organisasjoner, i blant annet Norge, Sverige, Danmark, Canada, England, Australia, Tyskland, og Nederland, har konkludert at fordelene ikke overveier ulempene. Det er altså ikke medisinsk indikasjon, og de anbefaler derfor ikke omskjæring. Det norske Rådet for Legeetikk har uttalt at, siden det ikke er medisinsk indikasjon, så er omskjæring medisinetisk uforsvarlig. Den samme konklusjon har en rekke medisineksperter kommet frem til i artikler publisert i anerkjente tidsskrifter.


Informert Samtykke

Motstandere av omskjæring gir ofte som argument for et forbud at små barn ikke kan gi informert samtykke (IS) til inngrepet. Men vi utsetter barn for medisinske prosedyrer selv om de ikke har gitt sitt eget IS til det, for eks. når vi vaksiner dem. Slike medisinske intervensjoner er etisk forsvarlig når det foreligger medisinsk begrunnelse, og det kan antas at enhver fornuftig person, med fri vilje, informert om de relevante fakta og argumenter, ville ha valgt for seg selv å bli vaksinert som barn.

Hvis det ikke er medisinsk begrunnelse, vil et surrogatsamtykke gitt av en representativ for barnet mangle gyldighet. Utførelse av en medisinsk prosedyre uten gyldig samtykke er uetisk. Ikke-terapautisk omskjæring er derfor uetisk, ikke minst fordi barnet må bære konsekvensene av inngrepet. Dette gir grunn til å sette en aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring til minst 16 år, som er den helserettslige myndighetsalderen i Norge.



Foreldreretten

Om du hørte en nyhetssak om et nazistisk forelderpar som tatovere hakekorset på ryggen til sin nyfødte sønn, eller et humanistisk forelderpar som tatoverte ”ateist” på brystet til sin sønn; burde staten godta dette? Nei? I så fall, hvorfor? Har ikke disse foreldrene juridiske rettigheter til å bestemme hva som er best for deres barn? Har ikke disse foreldrene rett til å praktisere sin tro slik de ser det best? Tatovering er ikke irreversibel, og barnet kan jo likevel endre sitt livssyn senere i livet.

De fleste vil nok mene at dette ville være et overgrep mot barna. Det skurrer umiddelbart med vår intuitive moralske sans. Hvorfor? Trolig fordi vi mener at barn, i prinsippet, ikke skal utsettes for en praksis hvis vi kan rimelig anta at de ikke ville ha valgt det for seg selv hadde de kunnet gi sitt informerte samtykke.

Forsvarere av religiøs omskjæring hevder at et forbud vil krenke foreldrenes rett til å bestemme hva som er best for sine barn. Men foreldre har ikke rett til å gjøre hva som helst mot sine barn – skolegang er obligatorisk og fysisk avstraffelse er forbudt. Hvis en praksis er vist å være skadelig for barnets psykiske eller fysiske helse, kan man ikke appellere til foreldrenes juridiske rettigheter.

I en sak fra England var det en mor som hadde utført en skikk som innebar å skjære, med kniv, rifter i kinnene til sine sønner (9 og 14 år). Moren forklarte at dette var en religiøs praksis i hennes afrikanske stamme og en identitetsmarkør. Dommeren ble ikke overbevist av dette forsvaret, men innså at det var en nær sammenligning med rituell omskjæring av gutter, og kommenterte at, denne skikken var mer alvorlig, fordi, hvis kniven glapp, kunne det medføre at barnets øye ble skadet. Vel, når "kniven glipper" under omskjæring kan det gå fryktelig galt.

At alle har en menneskerett til å dyrke sin egen kultur og utøve sin religion, kan ikke forstås slik at staten ikke har anledning til å forby skadelige tradisjoner. Religionsfriheten er ikke absolutt, den har en grense. Den må alltid veies mot andre menneskerettigheter. Friheten gir ikke en lisens til å gjøre hva som helst: du kan ikke forsvare et drap på en utro kone ved steining fordi det står i Bibelen at det er slik man bør slå ned på utroskap. Etter Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen kan staten begrense religionsfriheten og rett til privatlivet for å beskytte andres helse, rettigheter og friheter.

Foreldre har et privilegium til å ta surrogatbestemmelser på sitt barns vegne, men kan ikke forvalte denne juridiske rettigheten på en måte som krenker barnets menneskerettigheter. Barn er avhengige av voksne til å ta vare på deres interesser, og er derfor en sårbar gruppe. Det betyr at barnets beste alltid skal være i hovedfokus og deres interesser skal alltid ha forrang.



Argument fra Religion

Jødedommen: Jøder vil kunne henvise til 1. Mosebok, 17:9-14, hvor Gud sier til Abraham at omskjæring er et symbol på pakten mellom alle hans etterkommere og Gud, og at hvert eneste guttebarn skal omskjæres når det er åtte dager gammelt. Imidlertid, har flere jødiske lover blitt tilsidesatt i lys av at man har funnet dem utdaterte, urimelige eller uetiske. Etikk trumfer dogmer, mener mange jøder. Også enkelte av de som mener omskjæring av gutter (uten deres samtykke) er nødvendig for Jødedommens overlevelse, har uttalt at, dersom det ble påvist at omskjæring er skadelig, så ville jødene gå bort fra praksisen. Det er en betydelig andel jøder - riktignok en minoritet - som velger ikke å omskjære sine guttebarn, og av dem tar flere til orde for aldersgrense. For de jødiske foreldre som ikke vil få sin sønn omskåret, finnes det et alternativ, en navneseremoni kalt ”bris shalom.”

Islam: Det står ingenting om omskjæring i Koranen og flere koranvers kan tolkes som at omskjæring ikke bør tillates (e.g., Allah skapte mennesket perfekt, 95:4; og Satan vil forsøke lure muslimer til å forvrenge Guds skaperverk, 4:119). Det er derfor stor konsensus blant muslimske lærde om at den menneskelige kropp ikke skal vansires.

Imidlertid, er det flere fortellinger (flertall: ahadith; entall: hadith) som sier at profeten Muhammed ble født uten forhud (ikke omskjært), og at noen få av de første muslimene omskår seg for å ”ligne på” profeten. Det er en hadith som lister opp hygieniske tiltak som anbefales, deriblant omskjæring (Sahih al-Bukhari, 72: 779), men det også andre hadith som lister opp de samme anbefalninger uten å nevne omskjæring (e.g., Sahih Muslim, 2: 502).

Det er retninger innen Islam som ikke anser omskjæring som obligatorisk, men kun anbefalt. Flere islamske lærde har gått ut mot omskjæring av jenter, og argumentert at, siden det har blitt demonstrert at praksisen er skadelig, så kan den forbys. Det betyr at det finnes teologiske tolkninger og argumenter som kan forenes med et forbud mot omskjæring av barn.



Surrogatvalg

En etisk tommelfingerregel når man skal ta valg på vegne av en annen person er å stille seg det følgende spørsmål: Hva ville personen ha valgt for seg selv? Det betyr at en representativ skal vurdere alle fakta og argumenter objektiv, og se dem i lys av interessene til personen valget tas på vegne av. Nestekjærlighetsbudet – som finnes i en variant i alle store livssyn – lyder som følger: ”Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg.” Hvordan ville vi at våre foreldre skulle forvalte deres privilegium til å ta avgjørelser på vegne av oss når vi var barn?

De foreslåtte medisinske fordelene fremsatt som begrunnelse for omskjæring av guttebarn er enten irrelevante, kan unngås ved bedre metoder, eller hvis de forekommer, kan behandles enkelt. Ulempene inkluderer blant annet at man svekker seksuell nytelse, kan få en rekke seksuelle problemer, og i verste tilfelle blir penishodet amputert eller du dør. Hvor mange menn ville valgt for seg selv å ha blitt omskjært som barn? Det er rimelig å konkludere med et negativt svar. Hva sier dette etikken av at foreldre får sine sønner omskåret? Indikerer ikke dette at det er uetisk av foreldre å ta et valg på vegne av sin sønn som han med all sannsynlighet ikke ville ønsket hvis han kunne si sin mening?



Barns Rettigheter

Den mildeste form for kvinnelig omskjæring er kalt ”prikking” – man prikker i forhuden til klitoris til det blør litt (én dråpe er nok). Ikke noe hud er fjernet, det er ikke noen større eller varig skade, og seksuell funksjon blir ikke forringet. Burde denne formen for kvinnelig omskjæring forbys? ”Ja” – sier FN og WHO, og har intensivert sin globale kampanje for å eliminere alle former for kvinnelig omskjæring.

Siden omskjæring av gutter er mer alvorlig enn de mildeste formene for omskjæring av jenter, burde ikke slik praksis også forbys? Fjerning av forhuden kan er minst like alvorlig som fjerning av klitorishetten på jenter. Når det gjelder jentebarns menneskerettigheter, vil ikke noe kompromiss bli gjort i forhold til denne praksisen. Foreldrene kan forsøke argumentere at det er en religiøs plikt; at praksisen er viktig for jentas identitet; at de har rett til å bestemme hva som er best for jentebarnet; at praksisen er en eldgammel tradisjon; at utenforstående ikke kan dømme deres kultur, osv. – men vi har avfeid alle slike argumenter og ment de ikke er holdbare.

Det eneste man har ansett som relevant i vurdering om kvinnelig omskjæring bør forbys er: de empiriske fakta om hvilke konsekvenser omskjæring kan ha for jenters fysiske og psykiske helse, og om hvorvidt praksisens natur gjør at den krenker noen av barns menneskerettigheter. Så hvorfor gjør vi ikke dette når det gjelder guttene? Lov om forbud mot kjønnslemlestelse gir jenter rettslig vern mot "varige forandringer" eller "skade" av kjønnsorganet. Hvorfor skal ikke gutter ha like mye vern? Er ikke det urimelig forskjellsbehandling? Det kan her reises spørsmål om hvorvidt Norge krenker barns rett til å ikke bli diskriminert (jf. Barnekonvensjonens art. 2).

Barneombudet i Norge, Sverige, Island, Danmark, Finland, Nederland og flere andre land, har tatt til orde for aldersgrense for ikke-terapeutisk omskjæring av guttebarn. Europarådet har uttalt at inngrepet krenker barns rett til fysisk integritet. International NGO Council on Violence against Children (som følger opp FNs rapport om vold mot barn) uttaler at en barnerettslig analyse tilsier at inngrepet er en "grov krenkelse av barns rettigheter". En rekke moralfilosofer og jurister har konkludert det samme.

Barnekonvensjonen gir barn rett til, blant annet, å bli beskyttet mot alle former for fysisk eller psykisk vold (jf. art. 19.1), og Norge er forpliktet til å implementere alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse (jf. art. 24.3). Aldersgrense vil være innfrielse av barnets beste (jf. art. 3.1) og rett til trosfrihet (jf. art. 14). Når omskjæring fører til død, krenkes også retten til overlevelse (jf. art. 6.2).


Kjønnslemlestelse

Norsk lov definerer "kjønnslemlestelse" som ikke-medisinske inngrep i kjønnsorganet som gir varige forandringer eller skader. Fjerning av forhuden gir begge deler, siden inngrepet er irreversibelt og tar vekk en frisk og funksjonell del av kjønnsorganet. Ergo, omskjæring kvalifiserer til definisjonen for "kjønnslemlestelse" som norsk lovgivning gir.

Omskjæring generelt når ikke opp til kriteriene for medisinske inngrep - det er ikke indikasjon, påfører smerte og utsetter barnet for en viss risiko for komplikasjoner - og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hund, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til helse, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden praksisen krenker barns rettigheter, er staten forpliktet til å forby den og iverksette effektive tiltak for å eliminere den. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år.



Medikalisering eller Lovforbud?

Et argument fremsatt mot forbud av omskjæring, er påstanden om at de aller fleste religiøse foreldre vil bryte loven, og at det fører til at deres barn vil bli omskåret av ukvalifiserte praktikanter, som medfører økt omfang av alvorlige komplikasjoner. Staten burde derfor "medikalisere" praksisen - regulere den slik at inngrepet utføres på av kvalifisert personell.

Slik medikalisering vil neppe bidra til redusere praksisen, men gi omskjæring statlig godkjenning og et profesjonelt stempel. Det har, til nå, ikke blitt fremlagt noe evidens som tilsier at de fleste foreldre vil bryte norsk lov og risikere straff. At enkelte samfunnsdebattanter og politikere har slik mistillit til jøder og muslimer må sies å være sterkt beklagelig.

Når det tas til ordet for medikalisering, henvises det nesten alltid kun til risiko for medisinske komplikasjoner, og ekskluderer både det sexologiske, psykologiske og menneskerettslige. Det ignoreres ofte at også omskjæring av leger kan føre til alvorlige komplikasjoner, så om målet er å eliminere alle slike komplikasjoner, er det kun lovforbud som er veien å gå. At fjerning av forhuden i seg selv er skade av kjønnsorganet blir sjelden nevnt. Hvis man er opptatt av at gutter ikke skal utsettes for skade, så bør man ønske å få slutt på all praksis av inngrepet, ikke kun de utført av ukvalifiserte personer.

Argumentet til medikalisering har blitt fremmet mot forbud av omskjæring av jentebarn. I visse deler av Afrika har man nå innført "mildere" inngrep på sykehus. Mens i Norge har myndighetene innført lovforbud, laget handlingsplan, spredt informasjon, etc. for å motarbeide praksisen. Det samme kan og burde gjøres når det gjelder omskjæring av gutter.


Konklusjon

Ikke-terapautisk omskjæring av guttebarn er medisinetisk uforsvarlig og krenker barns rettigheter. Norge bør innføre aldersgrense på minimum 15 år.

2 comments:

  1. Takk for en informativ post.

    ReplyDelete
  2. I applaud you. Glimrende skrevet, godt oppsummert.

    ReplyDelete