Saturday, January 30, 2010

Alternativ Medisin: Homeopati


Homeopati er et system for å behandle symptomer av sykdommer ved å gi syke individer en ubetydelig eller ikke-eksisterende dose av en substans, som i større mengde ville ha produsert de samme symptomer hos friske individer. Homeopater hevder å kunne behandle nesten alle typer sykdommer og lidelser.


Oppfinnelsen

Homeopati ble oppfunnet av den tyskeren Samuel Hahnemann. I 1790 hadde Hahnemann avvist vitenskapelig medisin, og søkte å utvikle sin egen revolusjonære behandlingsmetode.

Hahnemann ”eksperimenterte” med ulike stoff, og fant ut at substanser brukt for å behandle visse symptomer hos en syk person, så ut til å generere de samme symptomene hvis de ble gitt til en frisk person. Hahnemann foreslo derfor et prinsipp som sa at, ’det som kan produsere et sett av symptomer hos et frisk individ, kan behandle et sykt individ som manifesterer et lignende sett av symptomer’.

Hahnemann trodde at, hvis den homeopatiske blandingen ble uttynnet, så ville det forbedre dens virkning og redusere dens potensial til å forårsake bivirkninger. I tillegg, fikk Hahnemann en ide om at risting kunne ytterligere øke styrken til blandingen. En ide han fikk da han satt om bord på en hestevogn som ristet kraftig.

Fundamentet Hahnemann la for homeopatien har knapt endret seg over de siste 200 årene. Hahnemann og hans skrifter er ansett med nesten religiøs ærbødighet av de fleste homeopater.


Blandingen

Hvis man skulle lage en homeopatisk blanding, for eksempel, med en plante som basis, ville man først putte planten i en krukke med løsemiddel, enten vann eller alkohol. Etter flere uker har noen av plantens molekyler oppløst seg i vannet, og den resterende solide planten fjernes. Det gjenværende vannet, med dens plantemolekyler, kalles mother tincture.

Forestill deg at du skal lage saft. Selve saften er svært sterk, og bør derfor blandes ut med vann, etter det forhold som anbefales på saftflasken. Blandingsforholdet kan variere, men ofte bør det være 1 del saft og 9 deler vann. Altså, hvis du har 1 desiliter saft i en mugge, skal du tilsette 9 desiliter vann. På lignende måte uttynnes mother tincture. En homeopatisk ”saftblandning” er imidlertid som oftest langt mer uttynnet, fordi man tror at desto svakere blanding, desto sterkere effekt. Derfor, vil 1 del mother tincture som regel utblandes i 99 deler vann. En slik blanding kaller man 1C.

Etter uttynningen ristes blandingen, fordi man tror at blandingens makt til å kurere vil bli forsterket ved å bli kraftig ristet. Men, blandingen er som regel ikke ferdig, som oftest gjentas de to stegene – uttynning og risting – flere ganger. En 30C blanding er vanlig; hvilket betyr at man har gjentatt prosessen 30 ganger. Mother tincture har dermed blitt utvannet med en total faktor på 1,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000,000!
Siden ett gram av mother tincture inneholder mindre enn 1,000,000,000,000,000,000,000,000 molekyler, er uttynningen så ekstrem at sannsynligheten for at den resulterende blandingen inneholder ett eneste molekyl av den originale substansen er én milliard milliard milliard milliard. Det er langt mer sannsynlig at du vinner førstepremie i Lotto og blir millionær, enn at en homeopatisk behandling har noen reell medisinsk effekt – den eneste effekten, hvis noen, vil måtte tilskrives placeboeffekten.

Det er likevel enkelte homeopater som lager 100,000C blandinger. På grunn av tiden og kreftene brukt for å lage en slik blanding, kan den koste mer enn 10,000 kroner – for hva som kun vann. Slike blandinger blir oftest kjøpt i tilfellet av alvorlige lidelser, som hjertefeil eller kreft. Disse syke individer blir dermed ikke bare lurt medisinsk sett, men kaster bort enormt med penger på virkningsløs humbug. Hvis de i tillegg kutter ut medisinsk behandling, og kun benytter homeopati, kan de risikere helsen, i ytterste konsekvens selve livet.


Prosedyren

Prosedyren eller metoden benyttet av homeopater for å finne ut hvilken behandling som er korrekt for pasientens symptombilde er ofte så komplisert oppgave at en pasient som besøkte ulike homeopater ville trolig motta forskjellige blandinger. Altså, selve prosedyren er upålitelig. Faktisk, homeopater selv er ikke helt enige om hvordan metode som er best for å finne ut hvilken behandling som er korrekt.


Konklusjon
Det har blitt utført flere hundre vitenskapelige studier av homeopati uten at man har etablert noen av de teoretiske antagelsene eller den praktiske effekten av blandingene. Homeopati er humbug og potensielt farlig, spesielt hvis det benyttes i stedet for medisin.


Litteratur:

Ernst & Singh (2009). Trick or Treatment.

Gardner, M. (1957). Fads & Fallacies in the Name of Science

Monday, January 25, 2010

Verdien av Toleranse


Hvis vi skal skape ”himmel” på jorden, er toleranse en essensiell dyd, fordi, der hvor menneskerettigheter krenkes, finnes dehumanisering og dens konsekvenser: undertrykkelse, forfølgelse og diskriminering. I fravær av toleranse, blir livet et ”helvete”: holocaust, dhimmi-ordningen og apartheid er historiske beviser. Humanist Rene Dubos sa: ”Menneskelig mangfold gjør toleranse til mer enn en dyd; det gjør den til en forutsetning for overlevelse.”

Hva er toleranse? "Toleranse” er en betinget aksept eller ikke-hindring av tro eller handlinger man anser som feilaktige eller umoralske. Rabbiner Joshua Liebman sa: ”Toleranse er den positive og hjertelige innsats for å forstå en annens tro, praksis og vaner uten nødvendigvis å dele eller akseptere dem.” Intoleranse er dermed den politiske atferd av å forsøke hindre eller begrense tro eller handlinger, enten ved forbud eller vold. John F. Kennedy sa: “Toleranse innebærer ikke mangel på forpliktelse til egen tro. Heller, den fordømmer undertrykkelse og forfølgelse av andres.”

I fravær av uenighet er behovet for toleranse eliminert; da er det snakk om likegyldighet eller bekreftelse. For eksempel, når den nederlandske politikeren Geert Wilders sier at koranen er fascistisk eller David Irving fornekter holocaust, utviser ikke muslimer og jøder toleranse hvis de er enige eller likegyldige. Det er kun hvis de føler seg fornærmet at, ikke bare et behov, men et krav om toleranse oppstår. Evelyn Beatrice Hall sa: "Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil forsvare til min død din rett til å si det." Hvis muslimer og jøder tolererer uttalelsene, betyr ikke det at de sier seg enig i innholdet; det er ytringsfriheten som forsvares. Filosof Robert G. Ingersoll sa: "Toleranse er å gi til alle andre mennesker de rettigheter du krever selv."

I toleranse ligger respekt for menneskerettigheter. Den jødiske nazist-jakteren Simon Wiesenthal sa at: “Toleranse og menneskerettigheter krever hverandre.” Med rettigheter følger ansvar, en moralsk forpliktelse til forsvar av medmenneskers frihet, fordi, hvis du diskriminerer, kan du ikke kreve toleranse, fordi det er urimelig at de skal respektere deg, hvis du er uvillig til å gi dem likestilling. Journalist Walter Lippmann sa: ”Mens hvert enkelt menneske krever frihet som et spørsmål om rettighet, er den frihet han gir til andre mennesker et spørsmål om toleranse.” Fysiker Albert Einstein sa: ”Lover alene kan ikke sikre ytringsfrihet; for at alle mennesker skal kunne presentere sitt syn uten straff, må det være en ånd av toleranse i hele befolkningen.”

Det gylne bud eller ”prinsippet om gjensidighet”, krever empati – evnen til å innta perspektivet til andre mennesker og handle ut ifra det, dermed ikke å påføre medmennesker den ”lidelse” man selv forsøker å unnslippe. Med ”lidelse” mener man ikke kun negative følelser eller noe subjektivt kriterium. Frie handlinger kan ofte provosere eller såre. For eksempel, kan ytringsfriheten brukes til å ytre meninger som fornærmer. Men for at en handling skal rettmessig kunne forbys eller begrenses, må det rasjonelt demonstreres at denne handlingen faktisk er "alvorlig", i den forstand at den volder skade mot samfunnet eller krenker én eller flere personers rettigheter. Dette er toleransens grense. Det er dermed egentlig ikke et spørsmål om toleranse vs. intoleranse, men hvor vi burde sette ned foten, fordi hvis vi virkelig ønsket ubegrenset toleranse, måtte vi kaste over bord Norges lover.

Ikke noe samfunn kan akseptere alt å spire. Når grupper i samfunnet fremmer krav, gjør de det ofte ved å formulere det som et spørsmål om toleranse. Det kan det selvfølgelig være. Men det kan også misbrukes, ved at man klasker konklusjonen i bordet, og glatter over problemstillingen. Multikulturalismen har definert toleranse som "respekt for alle ulikheter" - men det er feil. Å ukritisk akseptere mangfold uten å analysere hva de nye kulturelle faktorene bidrar med, kun for å unnå å bli kalt "intolerant" eller "rasist" eller "islamofob", vil ikke skape et bedre samfunn eller et lykkelig folk. Faktisk, den uforsiktige overseelsen av grenselandet fører ofte til opprettholdelse av undertrykking og lidelse. Multikulturalisme - ideen om at alle kulturer er like verdifulle og må få utfolde seg på sine egne premisser -er derfor en utopisk ønskedrøm, fordi mangfold i et samfunn kan kun være harmonisk hvis alle medlemmer respekterer visse felles grunnleggende verdier, en felles lov, hvor alle behandles likt av likemenn.

Toleranse er altså ikke et absolutt, men et politisk prinsipp og en etisk dyd. Politiker Margaret Chase Smith sa: ”Vi bør ikke tillate toleranse å degenerere til likegyldighet.” Intoleranse må kun tolereres i den grad den ikke truer samfunnets levedyktighet. Filosof Karl Popper sa: ”Vi bør derfor kreve, i toleransens navn, retten til ikke å tolerere det intolerante.” Dermed, har alle som verdsetter frihet, toleranse og menneskerettigheter, et moralsk ansvar til å kjempe mot dehumanisering og diskriminering. Arnulf Øverland sa: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.”